SOLNEDGANG I ØYHAVET
Side 41
SPILL
Tangentene
spiller.
Spill er
en trøst i mitt liv.
Musikken
i skogen stilner.
Det er
natt nå i Paradis.
Spill
hele jorden, og syng litt.
Syng om
en kilde, spre lys.
Spre ord
over hele verden.
Vinn
sjeler for Paradis.
GULL
Jeg går lett over alt på jorden,
Jeg går lett over alt på jorden,
Og finner
gull på veien.
Det fødes
gull hos de innfødte,
Og
værelset lyser av gull.
Jeg tar
pulsen, og kjenner meg frisk.
Natten
favner min panne med ømhet.
Jeg ledes
av tanker om gråstein,
Og veier
og måler livet.
Bak alt
lyser gull i fjellet,
Og
hjertene synger om himmelens port.
Jeg
tumler i hjelpeløs stillhet,
Før lyset
fanger mitt ansikt.
Og navnet
er mitt og ditt.
HONNING
Honningkrukken
er åpen.
Vårt
hjerte spiser honning med Johannes,
Og
språket er synlig og godt.
Kjærlighetens
honning er musikk i mine ører.
Jeg leser
om livet i skriften.
Jeg er
berørt av lyset og vannet,
Og ordet
som smaker honning.
Ingenting
kan veie opp mot et hjerte av gull.
Ingenting
er som honning i ørken.
Frukten
av ordet er kjærlighet, og evig liv.
Side 42
FRIHET
Å leve i
frihetens skole,
Og
forsørge barn, fortelle fra gamle dager,
Som å
leve en gang til,
Gjør
friheten smal.
Vi lever
i bur, i en by med lange gater.
Vi er
tilfreds med naboen. Og butikken
Får
stadig nye varer.
Vi må
bare følge med prisen,
Som
varierer fra dag til dag.
Vi prøver
å komme ovenpå,
Høyere i
labyrinten.
Med
skyskrapere kan vi se alt
Som var
kornåker før.
Vi lever
fritt mellom graver,
Og går på
jobb, eller hviler ut.
Vi
strikker, leser, reiser og ser.
Kroppsformen
forteller sitt.
Vi er
utmattet i heisen.
Og
hindringene gjør oss til pasienter en dag.
Den
tidløse veven tar oss med.
Og vi
næres av ord og lys,
Og synger
på badet
Til
klesdrakten blir byttet ut
Etter nye
mål, og nye bud.
PIANISTEN
Pianisten
på gamlehjemmet
Har en
opplevelse: å bli spilt for.
Det er
mennesker rundt ham
Som
elsker musikken
Som
gråter av glede, og klapper
Til
Mozart, Beethoven og Bach.
Pianisten
glir over tangentene
Fra en
annen planet, med List i tankene.
Og skogen
synger i ørene
Fra et
veldig orkester.
Gras og
kjoler gynger, og glassene klirrer
Til
etternølerne har krøpet frem.
Side 43
GJESTER
Vi er
gjester i eget hus.
En gjest
er på besøk en stund,
Så åpnes
en annen dør,
Til alt
lukkes igjen.
Vi er til
stede, og skriver vårt navn
I en
gjestebok.
Vi setter
spor i vegger og tak,
Til alt
er forbi.
TID
Natten
byr seg frem,
Og alle
lykter er tent på åpent hav.
Øyer i
havet av lykter
Gir oss
et nytt ansikt,
Og vi har
ikke søvnproblemer.
Natten
glir på faste vinger
Mot en
grågul landingsstripe.
Morgenen
lyser og kimer i lyng og trær,
Den
første sommerdag.
Fuglene
har bryllup i greinene som løfter seg
Inn i en
kjøligblå himmel.
Men dagen
kommer igjen med varme
Fra en
glitrende sol
Som
danser i stråler, og byr seg frem.
Og kirken
står rolig og venter
Og
klamrer seg fast i tiden
Som
smelter is, og leger gamle sår.
En ny
morgen er lampene slokket,
Og havet
er borte,
Og alt er
bare lys.
Side 44
TID
Sekundviseren
drypper.
Tiden
drypper som honning og melk.
Vi
kjenner vanndråper i luften.
Det
drypper fra trærne.
Ansiktet er
vått,
Og
blomster spirer,
Og trærne
strekker seg
Høyt over
jordskorpa.
Menneskenes
stier er som garn.
Fra
høyden ser englene edderkopper
Med
netting over hele jorden.
Og
granskogen vokser majestetisk
Og
hvisker i vinden.
Skogen
graver i jord og fester grepet.
Av
kjærlighet roper det
Etter
mange nedlagte år
Med frø
som flyr i vinden
Og leter
etter en landingsplass.
REGN
Regnet
skyller over oss,
Og vi
folder oss ut i hjemmet,
Som
blomster i hagen.
Vi
larmer, og sover.
Vi
strekker oss som barn,
Og tar
pauser.
Vi finner
rytmen i livet
Og
arbeider med prosjekter
Og viser
oss frem.
Vi går
inn og ut av huset,
Og
inviterer og inviteres
Til vi
ligger flate i en seng.
Ansiktet
er vått av regn,
Og vi
svetter mer enn normalt.
Og havet
skyller inn over land
Til vi må
flytte for godt.
Side 45
HUS
Jeg vil
gå inn i huset,
Vil bare
hilse
Og gå
videre.
Jeg
kjenner ingen her,
Og
overveier hvem jeg vil kjenne.
Jeg kan
ikke banke på alle dører,
Men
glemselen tar meg med.
Jeg ser
skyer av regn
Og steder
jeg aldri har vært.
Her kunne
vært et holdested
På reisen
til Ararat.
Jeg går
inn i et nytt hus.
Ville
bare sove.
Ville
treffe noen
Og kjenne
varmen.
HJEM
Jeg
kommer hjem til slutt.
Over hele
verden går rutenett.
Min
adresse er unik,
Og består
av mange bilder.
Jeg eksisterer,
og har en del år bak meg.
Og
transportetappen foran er lang.
Men det
gledelige er målet.
Jeg skal
hjem, og har hendene fulle
Av pakker
og minner.
Jeg har
vasket hendene,
Og
trykker på ringeknappen.
Nå er jeg
her. Jeg holder ikke ut,
Og
kjenner på døren.
Alt er
stengt. Det er min verste dag.
Det er
virkelig forferdelig.
Huset er
mørklagt, og døren er låst.
Da kommer
en engel med brød.
Slik ble
jeg tatt bort fra ensomheten.
Alle kommer
hjem til slutt.
Side 46
SLUTT
Fuglene
slutter å synge mot kvelden.
Åpne
vinduer hører musikk
Fra
skogen og lyset.
Det
mørkeste sekund har også en sang.
Vi likner
en døende øy.
Vi blir
mer og mer fraflyttet.
Snart er
vi alene igjen.
Vi kaller
på fuglene ved daggry
Mens
himmelen reiser i blått.
Vi henger
ved en gjenkjennelig måne
Og bygger
vårt slott.
Vi puster
og elsker,
Og bygger
på grunnstein et veldig liv.
I stormen
holder vi oss fast i rekkverket,
Og mater
fuglene med frø og smuler.
Det er
alt vi har.
SKYGGER
Om natten
danser skygger i rommet.
Møblene
danser,
Og bilder
blir film som surrer.
Ingenting
blir lovet, og ingenting gitt.
Skyggene
kommer imot oss,
Og
blikket henger i luften.
Husene
danser i gatene.
Og lyset
slynger seg i veldige kast,
Som i en
virvelstorm,
Og ber om
å få komme inn.
Ensomheten
skyller over landet,
Og ingen
kjenner enden på livet.
Alt er
luft og dans,
Og ordene
blir ikke hørt.
Om natten
danser sjeler i taket.
Og
stjerner kommer inn vinduet
Og lover
oss et navn.
Side 47
Å VÅKNE
Langsomt
våkner vi,
Og
langsomt får vi et glimt av verden,
Som blør
fra øre til øre.
Verden
gis bare i små glimt
Står
skrevet i berget.
Men vi
har hjelpere som binder våre liv
Til
arbeid og lek, vinter og sommer.
Vi våkner
til syriner i hagen,
Og
drømmer om å reise.
Vi går
igjennom huset
Og titter
ut.
Vi våkner
langsomt i livet,
Og henger
på en bru,
Og vinden
løfter oss til babels tårn.
Det er
språket som skaper fest.
Med
ordene er vi som blomstrende trær.
SOVE
Å sove i
riktig seng
Gjør
hverdagen lettere.
Forskrekket
av byens larm
Åpner vi
vinduet.
Tradisjoner
og år hjelper oss
Til å
mestre livet.
Jeg bor
ikke der jeg bodde før,
Og veien
til mitt hus er bare minner.
Jeg sover
til noen banker på
Og
presser meg ut av søvnens rom.
Det er
ansiktet til den ene som lyser når jeg sover.
Da har
jeg det godt, og drømmen er mitt andre hjem.
Side 48
ORKAN
Orkanen
bygger seg opp
Og ligger
åpen i dagen.
Orkanen
syr fingrene sammen
Til et
følbart møte.
Menneskene
vokser seg tettere,
Som gras
og lyng.
Årene
bretter seg ut, og rulles inn
Som en
skriftrull i templet.
Det er
alltid et møte mellom oss
Som går
samme veien.
Vi
snakker om ord,
Og ordene
forteller om livet.
Jeg er en
stein som taler i ørken.
Jeg er et
strå i vinden.
Les meg
ikke, for tiden skraper i asfalten
Og
stjernene faller ned.
Svart
jord roper, men jeg kan ikke komme.
Jeg
vandrer i landskapet
Med
usvikelige spor.
SNAKK
Snakk ikke om alt.
Snakk ikke om alt.
Se,
membranen holder det gående,
Og jeg er
en motor.
Snakk meg
i fart, gjør meg lekker på bildet,
Så jeg
kan råkjøre gjennom verden
I min
egen sirkel.
Kornet
som modnes, gir kraft.
Jeg
holder meg til vekten,
Og ordene
er brød for magen.
Snakk
tusen meter, snakk landskap.
Budskapet
ruller over jorden som musikk,
Og navnet
er skrevet i hjertet med gull.
Side 49
BLOMSTRING
Fornyelsen
kommer.
Jo dypere
en pløyer jorda,
Dess
større fornyelse.
Som
frukten fornyes,
Fornyes
tiden i oss.
Og en dag
blomstrer den gamle sed
Som i
begynnelsen.
Snart
blomstrer vårt hjerte,
Og munnen
taler visdom
Så barnet
våkner.
LYS
Lyset
fyller ansiktet.
Sorgen
svinner som dugg.
Nå ser vi
med nye øyner.
Kjærlighetens
lys preger oss.
Og livets
gåte føder og fornyer med kraft,
Så sjelen
blomstrer.
Det
synger i hele kroppen i en ny vår.
Døden er
borte fra tankene.
Tidens
slør er veket bort.
Vårt
ansikt er frodig og rent.
Uendelig
er våre veier.
Vi skal
vandre mot det hvite fjellet,
Og fylle
stien med jubel og sang.
Vår
prøvelse er forbi,
Og lyset
skal fylle oss med visdom.
Stillheten
rekker oss sine armer
Og kysser
vår hånd.
Vi er på
en uendelig slette, ved en brønn
Som
veller av honning og gull.
Og englene
holder vakt.
Vi er
beskyttet til modning.
En dag
høstes våre aks.
Bare
slagg og støv ligger igjen.
Side 50
GLEDE
Vår glede
er hel.
Vi har
sagt ja til alt.
Gleden
fyller oss, og løfter oss.
Vi er
rene som gull,
Og vi
blomstrer i solen
Og favner
alle blikk med lys.
Vår glede
er blomstring,
Og alle
kar blir fylt.
Vi
stråler i lykke, og formes i taushet,
Fordi
noen elsker oss.
Noen
elsker ditt liv, slik det er.
Du
stråler imot din elskede
Som en
blomst stråler i uskyld.
Gleden
gjenskapes, og løfter oss.
Vårt
indre blir fylt av kraft fra en mektig sol.
Himmelens
stråler stormer imot oss
Og kysser
vår munn og favner barnet.
Vi blir
oppreist i ånden
Og får et
nytt navn som lyser i rommet.
En
stjerne er født.
MITT
HJERTE
Mine
tomme hender fyller du
Med ditt
liv.
Du
oppholder meg med din kjærlighet.
Du
utfører dine gjerninger i meg.
Alt
legger seg til rette i rett tid.
Nølende
kom jeg til ditt hus,
Men du
gav meg mat.
Hver dag
fyller du mitt hjerte med glede.
Du hører
mine bønner,
Og salver
meg med olje fra dype brønner.
Du
skriver på mine hjertetavler.
Ditt navn
lyser over hele jorden.
Jeg er et
korn i din åker, et frø i vinden.
I ditt
lys vil jeg vokse i stillhet,
Og synge
dine sanger til porten åpnes.
Side 51
BOLIG
Den som
velger havet til bolig
Får mange
rom å boltre seg i.
Med passe
avstand til alt
Mastrer
vi skipet for den store seilasen.
Vårt
hjerte skremmes ikke av strømmen
Som rører
i hjertets bolig.
Havet er
som en menneskebolig,
Og tar
imot alle med bølgerytmer.
Den
livgivende veske renser oss for slagg
Og åpner
vårt sinn, så vi hører.
Vår bolig
er i mektige hender.
Som lyset
kommer imot meg, og fyller meg,
Blir jeg
favnet av et veldig lys
Som
fornyer min sjel, og gir meg et nytt ansikt.
STREIF
Jeg
streifer rundt på jorden
Som
lysstråler fra et glødende bål.
Som en
fugl streifer jeg, og blir borte
I
feberhete rier.
Mens
skipet synker må jeg erkjenne min brøde.
Alt jeg
skulle ha gjort, tynger meg.
Alle
rosene jeg plukket er bare minner.
Og gløden
jeg hadde er borte.
Nå rir
jeg stormen,
Og forbyr
fuglene å dø.
Jeg har
en langside igjen.
ØY
Jeg er et
øyrike.
Mange
rom, og mange etasjer.
Lyset
sveiper over hodet mitt,
Og
klokkene ringer.
Det tåker
mot kvelden, og sjelen våker.
Lyset
stråler, og fyller meg med vennlig fryd.
Du er min
skatt, og jeg er en øy i ditt hav.
Side 52
MODEN
FRUKT
Alt er
ikke over enda.
Løftene
er moden frukt.
Foredlet
løftes vi opp.
Det er
utgangen og inngangen,
Og
prøvelsen er slutt.
Vårt
ansikt lokkes til glans.
Og
kroppens mange deler åpner seg
Mot den
nye dagen.
Alt
ukjent blir kjent.
Og lyden
av sang fra det evige
Befrir
oss fra jammerskrik.
Vi er en
ny skapelse.
Vi er
moden frukt i det hellige rommet,
Og
innøving av nye åndedrag
Blir til
dans og lek.
Hvem kan
motsi den levende,
Som
pusser perlene til skinnende gull,
Og vekker
oss hver dag til frokost?
Lyset
stråler i våre øyner
Av hans
lys som er over alt.
BLOMST
Jeg har
en blomst med røtter
Som
griper jorden
Og finner
feste langs stiene.
Mitt
kronblad løfter seg mot lyset
Og synger
med fuglene.
Trinn for
trinn løftes legemet mot nye høyder,
Og snart
kan vi se alt i kransen av kronblad.
Nå kan vi
telle stjerner,
Og bøye
oss i støvet for natten.
Men
blomsten kommer igjen med ny styrke,
Og folder
seg ut som et barn,
Og
frigjør seg, litt etter litt,
Til de
uskyldblå øynene lyser med solen,
Og
blomsten folder seg ut
I
kjærlighet og dans.
Side 53
HAV
Du hav
som ferdes i strømmen
Fra store
dyp,
Du som
smiler lik en kvinne,
Og tar
imot min uro:
Gi meg en
stillhet, så jeg kan leve
Et rikere
liv.
Du
bølgehav i mine årer,
Du
renselse fra verdens hjørner:
Gi meg en
pust av sommer,
Gi meg en
drøm om vår,
Så jeg
kan begynne på nytt
Før tiden
ebber ut.
PÅ HØYDEN
Jeg har
gjenoppdaget en dikter på høyden.
Det lyser
i skog og fjell,
Og der er
du, med frodige spor
Fra
landskapet i vest.
Fylt med
Amerika står du og lyser
For de
mange som reiste
Og aldri
kom tilbake.
Du er på
høyden av tårnet, og leser dikt
Til
lukkede øyner.
Selv
søvnen hører din stemme
Og møter
deg i døren,
Og tar
imot dine ærbødige blikk og hender
Som
bølger i møte på prærien.
Jeg møter
deg på høyden av Montana.
Du er
troverdig og mild,
Og dine
hender er faste og mektige.
Du løfter
jorden til kornåkrer
For en
sulten og skakkjørt verden,
Og ditt
ansikt lyser av gull.
Side 54
HVEM DER
Hvem
svømmer som fuglene?
Hvem kan
fly som en leopard?
Bekkene
surler i fjellet,
Og
fremmede fotograferer
Et
merkelig tre.
Hvem går
i grenselandet
Og leter
etter merkesteiner?
Hvem
finner sitt eget,
Uten å
sette spor?
Hvem er
den rikeste i landet?
Hvem
løfter gråstein for gull?
Hvem er
fremmed,
Når alle
er støv?
LYKKE
Vi har
lykken til overs.
En er til
overs i handlevognen,
Og en
fullfører ruten.
Vi er
passasjerer,
Og
fullfører vårt eget liv
Minutt
for minutt.
Lykken
svikter ikke den som venter.
Alle har
et navn å gå tilbake på.
En kan ikke
glemme seg selv
I
tåkehavet.
Latteren
følger våre spor.
Vi er
vennlige, og vandrer uforpliktet
Gjennom
skog og mark, over fjell
Til en ny
erfaring.
Vi finner
ord i en kløft, i veikanten,
Og
bortfaller alle krav.
Vi er
født på ny.
Men
lykken opphører ikke med det.
Velvillig
får vi levende vann,
Og blir
regnet med blant tusen
I
eplehagen til englene
Og det
hellige landet.
Side 55
VINGER
Jeg er
forelsket i livet,
Og har
brukket mine vinger.
Jeg er
ribbet og ensom,
Men mitt
hjerte brenner.
Jeg føler
meg bortgjemt,
Men er
her i livet.
Du gir
meg en himmel
Og
knopper som brister.
Jeg er
forelsket i kvinner
Som
blomstrer og lyser,
Og
hjerter som tikker
Som
fyrtårn og stjerner.
Jeg flyr
som en fugl
Mellom
trærne i skogen,
Og vinker
min kjære
Med
ustoppelig lengsel.
Jeg er
forelsket i henne
Som gav
meg sitt hjerte.
Jeg bøyer
mitt indre,
Og
skriver navnet i gull.
SOL
Solen var
ikke død.
Jeg gikk
i søvne.
Solen
skriver med gull
Over
fjell og dal.
Morgensolen
kommer inn
Med beina
først,
Og kysser
mitt kinn,
Og vegger
og tak.
Solen er
en stjerne
Som gir
forgylte ark til barnet,
Så de kan
skrive selv
Med ord
som lyser.
Side 56
ORD
Lyset
strømmer med ordene
Rundt i
hele verden.
Ordene
strømmer med havet
Og egger
oss til å synge.
Musikken
strømmer i gatene
Og løfter
oss til stjerner.
Ordene
flyr med vinger,
Og løfter
jorden som blomstrer.
Lyset
strømmer fra hagen,
Og lyngen
synger for barnet.
Ordene
danser i bjeller,
Og traller
for alle som elsker.
Ord har
en egen rytme.
Vi våkner
med ord i rommet.
Vinden
tar ordene med seg.
De lyser
som dikt i det stille.
Ordene er
kjærlighet
Som bæres
frem som frø.
Og jorden
blir velsignet
Av
visdommen fra din himmel
Som
skapte ordet om til brød.
SNAKK
Jeg trenger noen ved siden
Jeg trenger noen ved siden
Som ser
meg, som ser meg!
Snakk til
meg.
Du er
mitt speil, mitt vindu.
Snakk meg
en båt i din sjø.
Snakk meg
frem på bølgene.
Snakk
øyner i himmelen.
Kall meg
ved navn.
Jeg lever
av å elske. Jeg er din juvel.
Snakk meg
til en varm årstid.
Snakk meg
en himmel med molter
Og varm
vind.
La
strømmen føre meg dit du ønsker.
Snakk meg
i favn.
