FROST I RULLESTEIN
Side 31
NAVN
Det som
er kodet i ditt navn
Vil bli
oppfylt.
Du er
ingen fremmed når får leve
Som et
våkent øye.
Stum er
du heller ikke
Under
steinblokken.
Kom med
navnet ditt til festen,
Og vi
ditt liv blant søsken
Så du kan
vokse som en eføy,
Og innta
land etter land.
Du
svømmer i lys,
Og det er
langt på kveld.
Du kommer
med hjertet til de fattige,
Og gir av
det uskrevne
Så veiene
danser i gull.
Ditt navn
er en kode til liv,
Og du
svømmer i lyset,
Svømmer i
ringer i vannet
Mens
klokkene holder viseren i ro
Og isen
smelter
Og du er
bryllupsklar, en prinsesse
Med
kongelig blod.
Kom til
stillheten i rommet
Og vær
nær mitt hjerte,
Så vil
jeg overøse deg med gaver.
Du er min
søster,
Og jeg er
din bror.
SKYER
Skyene er
røde i kveld,
Av samme
farge som hytten
Som brant
ned i fjor.
Skyene er
flyktige, og daler til natten.
Fienden
gjemmer seg bak muren,
Men
skyene kommer bonden til hjelp,
Og folket
blir mette.
Skyene
rører havet, og havet vokser til sverd
Som
kjemper for livet.
Side 32
SLUSER
Der
finnes sluser i elven, mange sluser.
Ingen kan
leve uten å forsere slusene.
Dette er
din vei i livet.
Dette er
stemmen fra jorden:
At først
dør kornet,
Så stiger
en ny himmel frem.
For å
redde det vi har, må vi gjennom slusen.
For at
våre navn ikke skal bli forkastet,
Må vi
stige i slusen til et høyere nivå.
Ordene må
files og slipes, og dras
Fra alle
kanter.
Også
ordene må over alle hinder
For å
komme frem til ditt og mitt hjerte.
Hold
munnen ren, så du kan frakte ord til tempelet.
Gå etter
stiene, og sank aks til et bedre måltid.
Vi har
alle et tempel, og et hjerte som brenner.
Vær
hilset, min bror, som bærer ved til bålet.
La alle
få smake av brødet som er renset i blod.
DØD
En gang
døde en venn.
Han fikk
perler med i graven.
Bak
forhenget er døden levende,
Og alle i
kirken tørket tårer.
Det var
midt på sommeren,
Og mange
ble forvandlet ved graven
Til en
sky av øyeblikk
Som
reiser med hver og en
Til en
hvit klippe, med lystårn.
Min venn
visste nok at det ville skje,
At døden
ville banke på.
Og når
dagen kom, åpnet han vingene
Som en
sommerfugl
Og ble
borte i skyen, til englesang,
Og musikk
fra et barnekor.
Velsignet
være hans navn, og fred på reisen.
Guds
fred, gir jeg deg.
Du er min
bror.
Side 33
TELT
Forståelig
vokser telt sammen med telt.
Teltordene
vokser sammen
Til en
frittstående tekst.
Og alle
kan høre de løse ordene gripe om seg.
De
spretter og hopper som ungdyr
I refleks
av åpent landskap.
Kom alle
språktelt, og bli til en vev,
Bli noe
stort, som er skrevet i hjertet.
Bøy
menneskene til å forstå
Klokketoner
i lyngen.
Om
menneskene er telt, kan vi høre pusten.
Vi er på
talefot med de nærmeste
Og
kjenner temperaturen,
Og
spiller de samme melodier.
Våre telt
er en stavelse av Gud.
Hvem
andre gav oss språket,
Så vi kan
kjenne vår bror.
BLINDE
Blinde
går over markene
Og taler
med øynene.
De er en
gåte i fugleværet,
Og sanker
egg.
Blinde
ror på fjorden
Og setter
garn.
De er
krykker i landskapet
Hvert
menneske som kommer til verden
Er
blindt, før det kan se.
Og den
som ser, forstår ikke
At en
blind kan tale.
De blinde
finner frem til ordene.
Og kilden
gir daglig brød.
Det er
ordene som renner i elven som andunger
Som får
folk til å åpne seg.
De erkjenner
at de er blinde og nakne,
Uten
vinger, uten lys i øynene.
Det er
bare ordene som gir kraft til å se.
Side 34
GRÅSTEIN
Steinene
kan tale.
Steinen
farer gjennom luften
Som våpen
Og
forstyrrer trafikken
Steinene
treffer jorden.
De vil
ned,
Og treffe
det lave.
Den som
plukker steiner
Med
menneskehender
Og ser
ugjerningen
Er
skyldig.
Ingen
gråstein skal være urørt
Når
Herren kommer.
Hver
stein skal se ham
Som ble
såret.
Før
mandeltrærne blomstrer
Skal det
bli rolig,
Og
steinene skal hilse den navnløse
Velkommen
hjem.
TORV
Det
røyker ikke fra pipene,
Og ingen
skjærer torv.
Jord og
leire blir asfaltørken,
Og ingen
kan plante,
Ingen kan
så.
Torv
skjuler tusen år,
Og gir
oss en pekepinn
På tidlig
blomstring.
Her, i
torvkjelleren høres sangen
Om
Rebekka
Som levde
av torv, og døde
I
Ingenmannsland,
Der asken
flyr med vinden
Og
ingenting gror.
Side 35
ORD
Noen ord
er mer gåtefulle enn andre.
Noen ord
er korte eller lange.
Men bare
ord er ord.
For
menneskene er ordene brikker i et spill,
Bindeledd
mellom jevnbyrdige,
Høye og
lave.
Vi
triller ordene ut, og tar imot.
Ord
finnes på alle holdeplasser.
Og togene
er fullastet med ord.
Ganske
spesielle ord kan vi ta vare på
Som
juveler i hjertet.
Vi taler
med ordene, som med øyner og hender.
Hele
ansiktet er fylt av ord.
Og når vi
sover drømmer vi i bilder,
Og
kjenner stemmer.
Det er
viktig å høre hva ordene sier.
Da kan en
bli vis.
Uten ord
er en fattig.
Ordene
gjør oss til millionærer.
Et
supermarked med ord,
Har
alltid kunder.
Selv om
noen ord er dyre.
Går de
som ferskt hvetebrød.
Ordene er
våre hjelpere i livet, våre talerør.
Uten
ordene er vi som tinnsoldater,
Og kan
ikke kjenne hverandre.
Med
ordene er vi søsken.
HVIT
HIMMEL
Himmelen
er hvit, himmelen er hvit.
Stjerner
lyser i hvit marmor,
Og
epletrærne stråler i blomst.
Hele himmelen
er som et tempel.
Vi går
inn og ut,
Og
kjenner hverandre på stemmen.
Snøklokker
ringer i skogen,
Og speiler
seg i koret som synger
Mellom
himmel og jord.
Side 36
FREMTID
Fremtiden
er ikke dekket av gråstein,
Men
hender som ser,
Ord som
taler.
Kom inn
til fremtiden,
Kom inn
til lyset,
Og finn
kjærligheten.
Her er
gull nok for alle.
Alle er
vinnere i fremtiden.
Ditt øye
vinner med et blikk.
Ditt
hjerte vinner med å favne
De
maktesløse hender,
Så alle
kan smile.
Kom til
dekket bord,
Og grip
om hverandre
Som
forelskede par.
Kom med
et åpent sinn
Til
festen,
Og du vil
se himmelen
Hvit som
snø.
HJERTE
Kanskje
er jeg ute av hjertet ditt
Når jeg
skriver navnet
Og viser
gullringen?
Jeg vil
fly etter ditt hjerte dag og natt.
Fra øst
til vest vil jeg søke dine spor.
Jeg vet
at ditt hjerte er rent,
Og at du
tenker med meg
Om å fly
tilbake.
Kanskje
er du bortgjemt i glede, eller sorg?
Men jeg
vil møte deg, og favne deg
For den
du er:
Et hjerte
i mitt hjerte.
Side 37
GRØNNE
MARKER
Markene
venter på graset,
Og graset
venter på kyrne,
Og kyrne
venter på våren.
Graset er
modig som venter
På sin
egen hårklipp.
Og
markene står i kontrast
Til
fjellet som glitrer.
Grønne
marker hoverer og lokker
Dyr og
mennesker.
Hvem som
helst kan synge
Når
graset gror på vollen.
Graset
slipper seg løs,
Og suger
kraften fra røttene
Og stiger
som skyskrapere,
Som tårn
mot himmelen.
Endelig
kommer våren, sier folk
Og
klamrer seg til lyset
Som gir
blomstene beskjed.
Og isen
smelter i grønt.
ÅR
Årene
skritter frem,
Og er
modig som små barn.
Årene
kaster seg uti,
Som
pusten, som båten
Med hjerteklokker.
Hver
morgen er årene nakne
Til en ny
runde lys.
Hele
dagen lokker stillheten
Og
smelter polisen
Mellom
menneskene.
Årene
kommer med blomster,
Modige
blomster
Som gir
av seg selv
Duft og
farge av himmel
I et
knippe vi aldri glemmer.
Side 38
DET LYSER
Ånden
lyser, speilet lyser.
Det lyser
i plantene.
Himmelen
er blå, og graset er klippet.
Kornet er
høstet.
Ansiktet
speiler seg selv.
Det er
alt jeg ser.
Fra
ytterpunkt til graven
Hvisker
sorgen i pannen, i korset
Som er
stablet bak huset.
Ydmykt
går mennesker og sleper
De siste
kreftene før oppstandelsen
Før våren
slippes løs
Som
danspartner i sirkuset.
Klokken
tikker mot null,
Og det er
blank måne i vannet,
En måne
for Maria som åpnet graven
Og oppdaget
det hvite lyset.
Det er
spesielt å se blomster på naken hud.
Hellig er
dine føtter, og hendene
Som ber
om stillhet
Over den
ene som er fanget.
Snart
lyser sjelen hos Gud. Snart
Bøyer
måne og sol sin nakke
Og tar
imot barnet
Med lyset
fra oppstandelsen.
ANSIKT
Vi er
alle et ansikt i garnet,
Lykkelige
over å blitt fanget.
Vi
spreller som stjerner, og tripper
På parti
for den ene som ser oss.
Vi er
utstyrt som uglene
Med lange
øyner, og kan sveve
Som
albatrossen over store dyp.
Vi er en
tavle som skriver
Og
kjenner språket som øyner,
Eller
knopper av gull.
Side 39
BLOMSTRING
Når
frukttrærne blomstrer
Er jeg
tilbake.
Jeg går i
hagen og lyser med øynene
Etter
moden frukt.
Hold meg
i hånden, kjære.
Jeg
trenger denne blomstring
Før
kvelden.
Du er min
beste frukt.
La
blomstene sole seg,
La det
bli sommer og høst.
Alle må
kjenne på tiden.
Jeg er
blomsten din i kveld.
TÅLMODIG
Tålmodig
går jeg over fjellet
Til ditt
ualminnelige hus,
Og blir
tatt imot med et smil.
Jeg
elsker dette fjellet mellom oss
Som
fordrer omtanke
Og vilje
til å bære.
Stemmen
din forteller mer enn ord.
Du er
førstedame, og vinden
Som
kommer igjen.
Tålmodig
venter jeg på ditt svar.
Og
veggene lyser av glede
Når du
bestiger mitt fjell.
BLÅ REISE
Vi reiser
i blått. Likevel har vi et mål:
Å komme
hjem, være til stede
Den
stunden som er igjen.
Vi
klamrer oss til trærne, og fjellet
Som tar
imot bølger av lys og vind.
Vi er
mennesker på reise. Som fugler,
Har vi
kursen i blått, og kommer
Igjen og
igjen.
Side 40
TANKER
Mine
tanker går til deg.
Mitt
innerste roper.
Jeg
fornekter deg ikke.
Jeg ser
dalen og fjellet,
Og huset
hvor du bor.
Jeg
kjenner veien godt.
Jeg
grubler ikke
Over ditt
blendende vesen.
Jeg
tenker i høyden, og ser.
Du er en
gave fra engler.
Skjønnheten
blender.
Jeg
favner din sjel.
VEI
Mellom
lys og mørke går en vei.
Og søvnen
er en bølge.
Lyser
strekker ut sin hånd.
Barmhjertig
kommer du
Og puster
liv i graset.
Ofte ser
jeg syner om å vandre.
Verdens
indre er et ekko av meg selv.
Skyer flykter,
stjerner vinker.
Tusen barn
på reis
I livets
karusell.
FUGL
Når
fuglene slutter å synge,
Kan du
pakke ryggsekken.
Der
fuglene flykter ifra,
Kan ingen
bygge.
Fuglene
kjenner på kroppen
Hva som
tjener til liv.
Menneskene
søker i ånden
Av et
åpent sinn,
Og alle
får svar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar