GILJAJUVET
Side 2
BILDE
Jeg ser
på et bilde.
Kanskje
er det meg
Bak
steinen,
Bak
fjellet, bak alt?
Her er
tiden skrudd ned.
Det er
sent på kvelden
En
sommerkveld.
Kanskje
jeg sover?
Ved foten
av fjellet er en kilde,
Og jeg
sitter ofte der
Mellom
stein og lyng,
Og tenker
på endetiden.
Jeg hører
stemmer,
Og ser
spor av dyr hele vinteren.
Kanskje
er det en verden mellom oss
Vi bare
kan ane?
Jeg ser
bildet strekker seg ut,
Og blir
dypere, lag på lag,
Som et
gammelt maleri,
Eller historien
om Jeriko.
TID
Jeg
holder meg skjult i tiden, tror jeg,
Og går
langsomt,
For jeg
er redd for å falle
Som en
gal i tomrommet.
Jeg
drømmer, og går mellom fjell
Til et
utspent telt i natten,
Og søker
hvile for mine trette tanker.
Natten er
dyp, og skogen er dyp,
Og havet
er dypt som et eventyr med troll
Og
urørlige prinsesser.
Men hva
søker jeg i mørket? Det er lyset jeg søker.
Lyset er
min kode til det hellige rommet,
Som
venter på meg.
Side 3
ENNÅ
Ennå er
lyset i verden,
Små soler
som går i ring
Som en
familie rundt juletreet.
Ennå kan
en fortelle om granskog
Og gamle
dager – med appelsin
Julekvelden
i Ny-huset.
Ennå kan
snøen bli meterhøg,
Og veiene
som skøytebane,
Som før i
tida, da bilen var en drøm.
Ennå må
en gå langt for å komme hjem,
For
hjertene har flyttet ut
Og
askeskyen stopper trafikken.
Ennå er
vi trygge rundt bålet,
Og isen
smelter i polhavet,
Så
fremtiden er lys for oss, med druer i hagen.
Ennå er
vi her, som en skygge av solen,
Før
himmelen igjen blir tildekket
Og vi må
søke et nytt fedreland.
JORDEN
Jorden er
et hjerte
Som
banker for alle oss
Som før
var i vinden.
Nå er vi
levende frø,
Og spirer
i jorden til lyset slokner,
Og mørket
skjuler vårt ansikt.
Jorden er
en kilde til vårt univers.
I dette
rommet finner vi hverandre
Og bygger
hud og hage.
I jorden
planter vi vårt legeme,
Så vi kan
stå opp i herlighet
Og kjenne
Gud.
Side 4
ALENE
Helt
alene.
Sitter
ved en sidevei
Og
drømmer litt.
Alene ved
en stamme
Som
strekker hals,
Og fryder
seg.
Jeg
sitter her alene
Med en
skrivebok,
Og
skriver navn på fjell og trær
Og
mennesker som lyser i mitt hjerte.
Helt
alene er jeg ikke nå.
Et navn
er blitt et helt kapittel i en bok.
Jeg
tenker det må være slutt
Når
språket dør.
LENGSEL
Det er
ondt å feile.
Sitter
ved en gammel port av kleberstein,
Der
munkene bøyde kne.
Tilgivelse
er alt jeg trenger nå.
Tilgivelse
og fred er lengsel i mitt bryst.
Jeg roper
navnet ditt, og tror
At livet
fødes på nytt og på nytt
I
forvandlingen.
Har jeg
ikke hørt det før:
At
lengsel skaper liv,
At den
som tror får se et lys
Som åpner
øyner, ører, munn,
Og fyller
oss med kraft
Så vi kan
kjenne Gud?
Jeg
nevner dette navnet,
Og kommer
nærmere himmelens kjærlighet,
Og føler
lysforvandlingen
Som
former meg til den jeg er.
Side 5
TILBAKE
Ingen
leter i gruvene.
Det er
slutt på de høye prisene.
Alt er et
sirkus om makt.
Bølge
etter bølge våkner fuglene
Og reiser
mot syd.
Jeg snur
meg i sengen.
Tilbake
ligger slagghaugene
I
dagslyset.
Ingen
navn roper.
Jeg blir
dysset i søvn av vinden.
Jeg forfølger
ikke de gamle,
Og ingen
går igjen.
Gruvene
er tomme graver,
En verden
uten håp.
BÅLET
BRENNER
Bålet
brenner, bålet brenner.
Det
handler om å leve
Med ild i
hjertet.
Når bålet
brenner
Lyser
gullet,
Og vi får
del i forvandlingen.
Hvert
menneske er renset
Til en
høyere enhet.
Bålet
brenner i oss
Som i et
nyfødt barn
Velsignet
av Gud.
TENK
Tenk om
vi hadde flere vitner
Som kunne
fortelle sannheten:
Lyse for
de blinde, og høre for de døve?
Tenk om
vi hadde et speil
Som gav
oss visshet om vårt liv,
Og hadde
et hjerte med visjoner
Om veien
til tabernaklet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar