GULL OG GRÅSTEIN av Sigve Lauvaas * Side 21-30 (Bok 13-2012)

FJELL  I  LOFOTEN

Side 21

FLYTT LYS

Flytt lyset inn.

La stjernene fylle rommet.

Stig høyere med dine ord.

Stig høyere med ditt hjerte.

Favn det gode.

La sjelen bli fylt av lyset.

La ordene fylles av lys,

Så kan du vandre lett.

La lyset komme inn i landskapet.

Usvikelige spor av lys

Bretter seg ut til en blomstereng.

Lyset skriver ditt navn,

Og du blir opphøyet

Til en stjerne.

KOM INN

Kom inn, kom inn.

Vær velkommen, venn og bror.

Kom med lys, og syng

Til vi skilles.

Kom med et åpent sinn,

Og vokt deg for natten.

Vær våken,

Og bær meg gjennom mørket

Til en ny jord.

Kom inn med dine usvikelige hender,

Som former landskapet

Og fyller orkanen med høye rop.

Dekk hele livet med lys,

Og skap i meg et nytt hjerte,

Så jeg kan se ditt ansikt.

Kom inn, og vær hos meg til natten er over

Og alt er lyst, som den første morningen.

Kom inn med alt, og pust din ånd over meg,

Så jeg kan høre din stemme,

Og møte apostlene

I Nye Jerusalem.

Side 22

TIDEN

År etter år.

Og tidens langbord

Er en krukke.

Jeg snakker om kjærlighet

Og knopper i regnet.

Porten går opp,

Og alle bak murene kommer frem.

Det er tid for å synge.

Vi lever som bladverk.

Vårt hjerte slår rot.

Våre hender er fulle av lys.

SNART

Håret ditt lyser.

Du løfter meg med dine ord.

Du smiler til meg fra dypet,

Og kysser min panne.

Du kommer til meg med åpne armer

Dyppet i lys.

Du hvisker til meg fra hjertet

Og kysser min munn.

Du ser meg på avstand

Og gråter med meg, og ler.

Du følger i mine spor

Og danser med meg.

NÆR MEG

Du kan komme nær meg nå.

Din ytterdør blir løftet av hengslene.

Du ser meg i øynene

Og lyser imot meg som et barn.

Som et mors hjerte favner du meg.

Du er en blomst på syrinbusken

Som bestemor plantet.

Du er det grønne løfteslandet

Jeg reiste ifra.

Side 23

VED BRØNNEN

Ved brønnkanten vokser et bjørketre.

Det blir grønt til våren, før de andre,

Og smiler som en sol.

Ved brønnen går en jente.

Hun nøler litt med å bøye seg.

Så ser hun sitt eget bilde, med en gyllen sløyfe.

Ved brønnen kjøpte jeg et hjerte

Under himmelens tapre blomster.

Og tiden stod stille, og stjernene klappet i kor.

Du er sammen med meg i karusellen,

Og tenker med meg på veien, og ser meg.

Og drikker av samme brønnen.

Jeg kjøpte en blomsterpike, og fikk en ring

Av naboens datter.

Det var en regntung dag ved brønnen.

Du løftet meg til stjerner, og fylte min kropp

Med et brennende hjerte.

Du gav meg en brønn som aldri svikter.

Ved denne brønnen sitter jeg og venter.

Min elskede låner meg sitt ansikt og sitt hår,

Og jeg kysser hennes munn, med blomster i vannet.

TIDEN SNUR

Speilet peker mot en ny dag.

Tiden snur mot høst, og kornet skal i hus.

Vi ramler i tiden med høye rop,

Og løfter øynene mot stjerner.

Vi snakker vår nabo i senk.

Vi ser hverandre som smuler på bordet.

Det beste er utenfor.

Og vi sover i vin og musikk.

Tiden ruller som et hjul på veien

Og snakker til oss som barn,

Enda vi er vokst opp sammen.

Side 24

VANN

Hvor øser du vannet fra?

Du er ustoppelig, og rik som en blomst.

Du får det du favner,

Og du blir aldri mett av vann.

Stjernene ser deg, og jeg ser deg

Fra fjellet, fra glasshuset i høyden.

Jeg speiler meg i ditt ansikt.

Og ditt vann stråler som en stjerne.

Jeg blåser farge i vannet, og løfter deg

Inn til mitt hjerte, til min sjel.

Ditt vann fyller meg med jubel.

Du er kilden, en blomst til evig liv.

SE

Syv netter og dager etterlater jeg.

Syv mil er veien til mitt hus.

Jeg er høyere enn ditt øye

Og dypere enn din sjel.

Syv hjerter holder hverandre i hendene,

Mens dagene går og går

Inn på de ukjente stier.

Jeg ser syv av alt som er skapt

I urverket som bøyer sine visere imot oss,

Mens pendelsnoren skifter farge

Fra rosa til blått.

Det er høytid når alle sover, og alt er stille,

Og nattens øyner lyser i navn

Som snakker fra hjerte til hjerte

Om alt som er bak demringen.

Vi sover ikke mer, for vi er opprykt

Til den syvende himmel,

Og hvisker til hverandre som engler i natten,

Og bøyer oss sammen som blomster

Og smiler med lysglans i øyner og munn,

Med ordkjede om halsen,

For vi er født på ny.

Side 25 

DAG

Det er den korte dagen

Som gjør livet lykkelig.

Tiden strekker seg ut langs veien

Som en målestav for vårt liv.

Du og jeg er lik en håndfull frø

Som strøs ut i vinden.

Ingen vet hva som spirer,

Men dagen har et øye med alt.

Tiden blir presset inn i våre øyner,

Mens solen drypper honning

Og forteller om dager og år.

Høsten kommer med sprukne lepper,

Og ansiktet er forgrått,

Og hendene er svake som før

Druehøsten i Alpene.

KRYKKER

Vi går på krykker gjennom livet.
Ingen kan gå alene,

Og vi er tause i skumringen.

Vi tørster etter det store som skal skje,

Og dypper våre hender i jorden,

Og drikker melk av himmelen.

Den blinde mannen får synet.

Og det blir skapt et navn for alle

Som vandrer med fuktige lepper.

Menneskene er druer i verdens presse,

Og øynene blir til vin mot muren,

Som er vår hemmelige lekegrind.

Alle blir født med krykker,

Og ingen kan vandre i villnis og skodde

Uten at krykken holder mål.

  

Side 26 

NÆR

Vi er nær Skaperen,

Og vi er Hans bilde i lyset.

Vi drikker hans blod, som vin.

Vi er nær Han som gikk den lange veien

For å komme til oss.

Vi er nær Gud når vi våkner.

Vi drikker Hans lys, og ser den navnløse

I forvandlingen.

Vi kjenner det evige bildet,

Som åpner seg, og tømmer sitt beger,

Så ingen skal tørste.

Vi er nær Herren, som gav sitt liv.

Vi er nær kroppen med tusen lemmer,

Som er Hans barn i lyset. 

SPRÅK

Var jeg taus, hadde jeg et fremmed språk

Med et lukket hjerte.

Språket utvikler menneskene.

For meg er språket et gitter av lys,

Et spill av strenger.

Språket er et speil som følger menneskene

Over alle grenser.

Og alle som har et språk, kan se.

Fastklemt er vi ofte, men ikke utestengt,

For språket løfter oss over kløft og ur

Til vi finner hvile.

Vi er vandrere i tidens lys, med språket

Som innfallsport til de tusen øyer.

Vi ser med hjertet, og hører stemmer

Fra veggene i rommet.

Vi er ikke de første på veien,

Og vi kan lære av et helt hjerte

Kjærlighetens språk.

Det gir nye krefter i tårnekrattet .

Side 27

BRØD

Hånden jeg løfter

Er et tre med greiner

Som vokser inn i blå himmel

Og blir til et timeglass som svever

Over alle stjerner.

Dette glasset er et brød

Englene har bakt og flettet

Med tusen kyss.

Hvert strå på jorden forteller om Gud,

Og brødet som metter

Til evig liv.

Selv må jeg stå til rette for alt jeg gjorde,

Og tilgi min neste, og dekke bordet

Til alle som vil hører om lyset

Og smake ordet, det evige brødet.

Ditt sultne hjerte skal kjenne kraften,

Og klatre i fjellet som lyser i gull.

Dine øyner er stilker.

Og blomsten snakker om frukten

Som metter din tørste munn.

ORD

Jeg er vitne til at du spør meg,

At du leser meg,

At du åpner mine bøker

Og steiner mitt ansikt.

Jeg er vitne til dine ord

Som er skrevet i gras og lyng

Til påminnelse.

Landskapet er lammet av din tørke.

Du piner min sjel.

Dine usvikelige spor stopper meg.

Jeg er på randen av stupet.

Jeg er vitne til den svarte jorden

Som skjuler forfallet.

Asken strøs i vinden, og frukttrærne blomstrer.

Side 28

GÅ

Se ikke mer.

Se ikke rundt deg.

Let ikke etter gullringer

Og armbåndsur.

La smulene ligge.

Gå der ingen møter deg.

Gjem deg i skogen!

Gå inn i det ukjente,

Og ban nye veier, nye spor.

Hopp fra stein til stein,

Og skjul deg for tyngdekraften.

I dag er du alene med Gud.

Gå under eiketrærne,

Let etter nøtter på veien.

Følg stjernene. Gå.

Ingen spør etter deg

Før landskapet er forvandlet.

Vi er brakt inn som vitner,

Og er forrådt.

Se deg ikke tilbake.

Finn deg selv i et annet land

Med et nytt språk.

Gå over grenser til jorden lukker seg,

Og det er en ny vår i sikte.

KOM

Kom med ord.

Kom med ord i natten,

Så jeg kan lyse.

Kom med beger med vin.

Ord metter mitt hjerte.

Men stadig må jeg ha mer.

Jeg vil lese ord,

Bære ord med meg på veien,

Og kjenne på ordene.

Ord er som øyner. De våker i natten.

Ordene ser meg bakfra

Og nevner mitt navn.

Side 29

MALM

Malmen ligger åpen i dagen,

Og forteller om druesukker og vin.

Beste sort vin til bryllupet,

Og gull på hender og føtter.

Hele himmelen er innringet i gull

Som skinner som perler.

Malmen skinner gjennom lik,

Og tavlene er skrevet med blod.

Århundrer ligger malmen og venter

Til leserens øye blir vått.

Og malmen har sine røtter i dypet

Som fingrene gaper etter.

Malmen blir smeltet, og lyser

Imot vårt øye som knitrende vann

Av gull og gråstein i hjulsporene

Fra travle hestekjerrer.

Dette er livet under en fri himmel

Som alltid tar imot våre bønner.

GLEM IKKE

Kjære, glem ikke navnet.

Jeg elsker rommet, og havet.

Du er en helhet som aldri visner.

Du er dobbelt elsket.

Glem ikke stemmen

Når jeg kommer tilbake.

Du er broen til modne aks.

Jeg står med deg i stormen,

Og bærer deg over elven,

Og hvisker ditt navn.

Glem ikke at du er elsket høyere enn alt.

Du er mitt mandeltre i hagen,

Min rosebusk ved husveggen.

Alltid skinner solen i dine øyner.

Du er dobbelt elsket.

Jeg kommer snart.

Side 30

SNAKK

Snakk ikke om Gud til døde,

Snakk om klarhet, og ord for livet.

La det talte bli synlig.

Snakk med et åpent hjerte

Om domkirken og himmelporten.

Snakk til de levende

Som hører vannet sildre fra fjellet,

Og la dem få smake kraften

Før de sovner inn.

Snakk om den høyeste med åpen munn.

La ordene strømme på,

Som lyset fra veldige kilder.

Snakk om å håpe i en vond tid,

Og se i mørket.

La unge få syner. La gamle drømme

Om trapper og gitter,

Og altfor høye fjell

Som stenger sollyset ute.

Snakk om livet bak alle hav, og den evige

Som gav oss et navn.

Snakk om å bære hverandre,

Så alle når frem.

HJEM

Hver sjel som kommer hjem

Får en følelse av frihet.

Nye krefter bærer oss den siste bakken.

Vi taper aldri i sporet, som har øye for det usynlige.

Vi glir i vinden som svaler, og finner trøst i gamle trær.

Vi skal hjem før flaggermusene våkner,

Og plageåndene blir for grusomme.

Hver blir hentet hjem med skip eller fly,

Og stadig kommer nye hjem

For å oppfylle drømmen.

Mennesket er skjult i sin egen kappe,

Men åpenbart i lyset til den usynlige

Som holder oss fast i båten,

Så ingen går under.